En pedagogs bekjennelser

I min tid som ungdomsskolelærer tok jeg ulike smarte og ikke fullt så smarte grep for å få elevene til å lære mest mulig. Jeg var kritisk til hvilke metoder og verktøy som fungerte.

Læring gjennom praksis er artig!

Da jeg forlot skoleverket og begynte å arbeide med Dokker, hadde jeg mine tanker om verktøyet; Skulle lærerne og elevene forholde seg til enda et verktøy? Nei, de hadde mer enn nok fra før! Dessuten ville det stjele dyrebar tid!

Så begynte jeg å bruke Dokker selv. Og selvfølgelig måtte jeg prøve ut verktøyet “in real”, og da mener jeg ikke sånn “se for deg/tenk deg at du skal gjøre”. Det blir aldri bra, for det opplever jeg som kunstig. Jeg knyttet Dokker opp mot noe jeg personlig skulle gjøre, på ordentlig: Jeg har en stor interesse, nemlig skogrydding! Jeg stortrives når jeg kan montere på meg vernestøvler, hjelm og motorsag og gå ut i skogen. Jeg bestemte meg for å dokumentere hvordan jeg rydder et beite til en flokk høylandsfe.

Jeg rigget meg til foran datamaskinen og formulerte en oppgave til meg selv i Dokker. Så opprettet jeg et Arbeidsoppdrag som jeg lagde en passende tittel på og startet med Planlegging: Hva skulle jeg ha med her, tro? Selvfølgelig måtte jeg skrive ned alt av nødvendig utstyr: vernestøvler, bensin, sagkjedeolje.., kanskje noen flere ord om hva jeg måtte passe meg for for å unngå skader. Det gikk greit. Så var det å utruste seg for skogstur.

Jeg hadde jo ryddet skog før. Men når jeg nå skulle til å gjøre det samme enda en gang, med den forskjell at nå skulle jeg dokumentere arbeidet, måtte jeg virkelig stoppe opp og tenke. Gjør jeg det rett nå? Er det akkurat sånn det må bli? Jeg ble oppmerksom på hver en detalj og ble superkritisk til meg selv. For å dobbeltsjekke, måtte jeg en tur innom Google, faktisk.

For å lage en god dokumentasjon, ville jeg ha med mer enn bare tekst,- selv om jeg er “gammel” norsklærer med god sans for skriving! Med mobilen tok jeg bilder og filmet litt. Også her måtte jeg stoppe opp og tenke litt ekstra. For å gjøre en litt lang historie kort, så kjente jeg “på huden” hvordan tankene for hit og dit og refleksjonene svinset omkring. Jeg dypdykket i arbeidsoppdraget mitt og drev usynlig kritisering av meg selv.

Jeg skulle gjerne ha delt dokumentasjonen min med en lærer eller en annen fagperson på området, for å få tilbakemelding underveis. Da kunne jeg kanskje lært enda mer. Men jeg kan i hvert fall dele den med deg, kjære leser; 
https://app.dokker.com/?shrd=26903-ec9cf2c8-6426-4bd2-98e4-dbfac39b805a

Se hva jeg kan..!

Jeg tok feil da jeg trodde at jeg hadde en høvelig solid base med it-ferdigheter fra tiden som lærer. Jeg brukte et LMS, Its Learning, til å legge inn ukeplaner og annen informasjon og elevene leverte inn besvarelser der. Jeg skrev vurderinger og lagde av og til en liten prøve. Dessuten kunne jeg bruke Word skriveprogram, sende en e-post og lage en Power-Point hvis det knep om. Jeg sa nei de gangene elevene spurte om å få bruke andre verktøy, antakeligvis fordi jeg ikke hadde kjennskap til dem selv…

Gjennom arbeidet med Dokker har jeg lært veldig mye mer om data. Jeg har lært hva en nettleser er og at ikke alle nettlesere er like gode. Jeg har lært hva det betyr å oppdatere en nettside, hva en url er, hvordan jeg lager meg en Google-konto eller en konto på YouTube, hvordan jeg går fram fra jeg tar et videoopptak på mobilen til det ligger i dokumentasjonen min i Dokker. Jeg har lært om ulike filtyper og at det er vanlig å trykke på logoen for å komme tilbake til startsiden på en nettside. I Dokker-chatten sender folk meldinger og spør om alt fra tekniske spørsmål til hva som bør være med i en egenvurdering. Jeg hadde aldri brukt en chat tidligere. Nå bruker jeg chattefunksjonen på ulike nettsteder. Det er jo en super måte å få hjelp på!

Jeg syns spesielt egenvurdering var utfordrende i min lærergjerning, og jeg må innrømme at jeg ikke fant de store svarene på hvordan jeg skulle få til dette. Med Dokker viser det seg at elevene/lærlingene lærer mer, fordi gjennom refleksjon og “ettertanke” i vurderingen blir de mer oppmerksomme på hva de faktisk har gjort riktig og hva de kunne gjort annerledes. Det er så viktig at lærere og veiledere ikke godtar egenvurderinger som “Jeg lærte mye og klarte å holde tida”. Slike vurderinger sier så lite.

Jeg spekulerte mange ganger på hvordan jeg skulle få elevene til å fokusere mer på kompetansemålene, på hva de faktisk skulle lære. Det ble liksom bare noen ord øverst på ukeplanene som kun noen få tok til seg. I Dokker “tvinges” elevene til selv å gå inn i læreplanen og velge kompetansemål som passer med de ulike arbeidsprosessene de deltar i. Det tror jeg skaper en bevisstgjøring av innholdet i målene – akkurat det jeg var på leting etter!

Vurdering for læring var et hett begrep, husker jeg. Hvordan gi vurderinger som fremmet læringen? Jeg ser for meg skyhøye bunker av innleveringer på kontorpulten som ventet lengselsfullt på tilbakemelding! Med få unntak vurderte jeg etter at elevene var ferdige med arbeidsprosessen.

I Mat og Helse og i Kunst og Håndverk kunne jeg latt elevene bruke Dokker for å beskrive arbeidsoppgavene de gjorde, og jeg kunne kommentert arbeidet underveis i stedet. For hvilken motivasjon er det å få vite hva du skulle gjort annerledes når du ikke får vite det før du er ferdig med arbeidet? Det er så opplagt! Og ved å gi underveisvurderinger, kunne jeg faktisk unngått storbunkene og i stedet trykket Godkjent i Dokker til slutt.

Jeg har fått tillatelse fra noen elever til å se litt av det som er laget i Dokker, og jeg blir mer og mer begeistret over hvor flinke mange av disse elevene og lærlingene er til å dokumentere læringen sin. De lager skikkelige “bruksanvisninger” med trinn for trinn-beskrivelser som en uvedkommende lett kunne klart å følge. Og de reflekterer og diskuterer med seg selv og skriver flotte egenvurderinger.

Og ja, jeg er blitt overbevist om at Dokker er et verdifullt verktøy for elevenes (og min) læring!