“It takes a whole village to raise a child”

Tidligere ble vi født inn i fellesskapet og måtte kjempe for å bli et individ. I dag blir vi født som individer og må kjempe for en plass i fellesskapet. Trondheim kommune velger Dokker når hele byen skal bygge sterke, trygge og inkluderende barnefellesskap.

Tenk tilbake. Hva husker du fra oppveksten din? Hvem formet deg til den du er i dag? Foreldrene dine, selvsagt. Barnehage og skole. Legg til søsken, besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn. Hva med venner, naboer, idrettslaget, korpset, menigheten, teaterlaget, dansestudioet og turgruppa?

Barnefellesskapene formet deg til den du er i dag
Nå tenker du sannsynligvis det samme som oss: Som barn var du en del av mange ulike fellesskap som — på godt og vondt — formet deg til den du er i dag. Det er dette som er de viktige barnefellesskapene — summen av hjelperne som danner rammene og sørger for innhold i oppveksten din.

Kids pulling a rope — Photo by Anna Samoylova on Unsplash

Du valgte ikke disse fellesskapene selv. Du valgte ikke foreldrene og søsknene dine. Valg av barnehage, skole og nabolag var overlatt til andre. Men vokste du opp i sterke og velfungerende barnefellesskap, er sannsynligheten stor for at du har det relativt godt i voksenlivet. Fellesskapene har gitt deg viktig sosial kompetanse, og styrket sjansene for at du utvikler deg, blir et ålreit menneske og en engasjert samfunnsborger.

Med andre ord: Fellesskapene bygger sosial kapital som gir deg solid og langsiktig avkastning.

I dag har du kanskje barn selv. Kanskje har du til og med ansvaret for barns oppvekst i en barnehage eller småskole, eller som frivillig i idrett og kulturliv. Som voksne har vi forventninger og ønsker at barna våre skal lykkes. Da må fellesskapene fungere — sammen!

Fra individ til relasjoner og fellesskap
Barn og ungdoms vansker og utfordringer skal i hovedsak forstås, forklares og løses på individnivå. Utfordringene oppstår når dagens individuelle løsninger og rettigheter går på bekostning av fellesskapene som barnet er en del av. Det er ressurskrevende å svare på barns og ungdoms utfordringer med individuelle løsninger. Det er også betenkelig, fordi individualiserte tiltak kan dyrke ideen om at det er barnet det er noe galt med.

Individfokuset svekker dessuten samhandlingen mellom barnefellesskapene; mellom foreldre, barnehager, skoler og alle andre som bidrar i oppveksten. Tenk over dette: Hvor sterk er samhandlingen mellom de voksne som er involvert i barnas liv? Hvor ofte snakker du med læreren? Med pedagogisk leder? Med helsesøster? Og hva med alle andre i barnefellesskapene? Hvor ofte møter du dem? I dag er samhandlingen mellom de voksne i barnefellesskapet som oftest begrenset til planstyrte og sporadiske aktiviteter som foreldresamtaler, elevsamtaler, foreldremøter og lignende.

Mangelen på kontinuerlig samhandling gjør overganger til en utfordring. Og det er synd, for all tilgjengelig kunnskap tilsier at kvaliteten i overgangen fra for eksempel barnehage til småskole er av kritisk betydning for barnet.

Denne samfunnsutfordringen ønsker Trondheim kommune å gjøre noe med. Gjennom strategien «Stein, saks, papir» tenker kommunen helt nytt for å inkludere og styrke både familien og lokalmiljøets rolle i barnets oppvekstvilkår. Gjennom strategien erkjenner kommunen at barn og unge er for viktige til at kommunen kan — og bør — ha monopol på løsningene.

Bygger barnefellesskapet på Dokker
Vi som står bak Dokker er stolte over å være en del av arbeidet med å styrke barnefellesskapene i Trondheim. Sammen med kommunen og Sopra Steria deltar vi i et innovasjonsnettverk som skal se på inkludering og kontinuerlig delaktighet fra alle i barnefellesskapet. I regi av NTNU Accel ser vi nærmere på hvordan vi kan løse utfordringen med svake og fragmenterte barnefellesskap og mangel på samhandling mellom fellesskapene.

Resultatet er et nytt og brukervennlig verktøy for barnehager og grunnskoler i Trondheim kommune. Vi har tatt utgangspunkt i det formidable arbeidet som en bredt sammensatt gruppe av trondheimsborgere har lagt ned i forbindelse med «Stein, saks, papir»-strategien. Vi henter også erfaringer fra videregående skoler og bedrifter, hvor mange tusen personer allerede bruker Dokker som et personlig og sosialt verktøy for å dokumentere og dele kunnskap, kompetanse og erfaringer.

Slik gjør vi det
I 2019 skal Utleira barnehager og tilhørende grunnskoler i Trondheim teste verktøyet. Piloten inkluderer flere hundre barn, foreldre, lærere, pedagogiske ledere og andre fagpersoner fra kommuneorganisasjonen. Det vil gi et funksjonelt dialogverktøy som setter barnet og foreldrene i sentrum. Et viktig prinsipp er at foreldrene eier verktøyet og styrer tilgangene. Slik legger vi til rette for en involveringskultur hvor foreldre, lærere, pedagogiske ledere, assistenter, helsesøster og andre relevante ressurspersoner kan ha en kontinuerlig foreldresamtale. Skole og barnehage gis mulighet til å dele viktig informasjon og dokumentasjon med foreldrene. Foreldrene gis langt større mulighet til å involvere seg i barnets hverdag.

Og barnet blir en del av noe større — av et fellesskap.

«It takes a whole village to raise a child», heter det i et ordtak av afrikansk opprinnelse. Hele landsbyen må bidra for å gi barnet erfaringer og trygghet nok i oppveksten. Hele landsbyen må stille opp for å skape rammene som former gode samfunnsborgere.

I Trondheim går en hel by sammen for å gjøre det samme. Med hjelp fra Dokker.

Learning Moment

DalPro på Hitra og Frøya har gode erfaringer: Dokker skaper tillit med deltagerne

Dokker fungerer utmerket til digitale praksiskandidatkurs

Villiam Ovesen ny salgssjef i Learning Moment

Tett oppfølging på trygg avstand

Hvorfor slipper vi ikke til alle de gode hjelperne?

Leaving no one behind

Dokker legger grunnlaget for inkluderende barnefellesskap

Hei Ahmad!

Dokker gir elevene en stemme

Om historiefortelling og polering av biler